Hva er korrektivt vedlikehold

Korrektivt vedlikehold er vedlikehold som gjøres etter at en feil har oppstått, for å sette utstyret i stand til å fungere igjen. Enkelt sagt: å reparere noe som har gått i stykker, i stedet for å forebygge at det skjer.

Begrepet kalles også korrigerende vedlikehold, reparasjon eller feilretting. Vedlikeholdsstandarden NS-EN 13306 bruker betegnelsen korrigerende vedlikehold og beskriver det som vedlikehold som utføres etter at en feil er funnet, for å sette enheten tilbake i en tilstand der den kan utføre den funksjonen den skal. «Korrektivt vedlikehold» er vanlig i dagligtale.

Korrektivt og forebyggende vedlikehold

Korrektivt vedlikehold er ikke galt i seg selv. For en lyspære, en billig vifte eller utstyr som raskt kan erstattes, er det ofte mest lønnsomt å bruke det til det svikter. Problemet oppstår når kritisk utstyr bare får korrektivt vedlikehold, og hver feil fører til driftsstans.

Akutt og utsatt korrektivt vedlikehold

Ikke all feilretting må skje umiddelbart. Det er vanlig å skille mellom:

• Øyeblikkelig (akutt) korrektivt vedlikehold. Feilen må rettes med en gang fordi den stopper driften eller gir sikkerhetsrisiko. Eksempel: vannlekkasje, en bilvask som har stanset, et kjøleanlegg som har sluttet å kjøle. Dette er typisk utrykning.
• Utsatt korrektivt vedlikehold. Feilen er registrert, men kan vente og planlegges inn. Eksempel: en lampe som ikke virker på et vaskeanlegg, en dør som går tregt, en støyende lager som fortsatt fungerer.

Utsatt korrektivt vedlikehold kan planlegges nesten like godt som forebyggende vedlikehold. Deler kan bestilles i forkant, og jobben kan kombineres med neste planlagte besøk.

Tilstandsbasert vedlikehold som mellomting

Mellom de to ytterpunktene ligger tilstandsbasert vedlikehold. Utstyret overvåkes med målinger eller inspeksjon, og vedlikehold gjøres når tilstanden viser at en feil er i ferd med å utvikle seg. Eksempler er et trykkfall i et filter, økende vibrasjon i en pumpe eller slitemål på bremser.

Tilstandsbasert vedlikehold regnes som forebyggende, fordi det gjøres før funksjonssvikt. Men det krever at noen faktisk leser av og følger opp målingene.

Eksempler fra praksis

• Rørlegger. Å tette en lekkasje i et rør som har sprukket er korrektivt. Å bytte gamle rør før de lekker er forebyggende.
• Elektriker. Å finne og rette en feil etter at jordfeilbryteren løser ut, er korrektivt. Periodisk kontroll av anlegget er forebyggende.
• Bilpleie og vaskeanlegg. Å bytte en pumpe som har stoppet, er korrektivt. Å bytte slitedeler etter et visst antall vask er forebyggende.
• Verksted. Å bytte en bremsekloss som er slitt helt ned, er korrektivt. Å måle og bytte ved slitemål er tilstandsbasert.

Kostnaden ved korrektivt vedlikehold

Selve reparasjonen er sjelden den største kostnaden. Det som koster, er gjerne:

• Tapt omsetning eller produksjon mens utstyret står
• Utrykningstillegg, overtid og hastebestilte deler
• Følgeskader, som vannskader etter en lekkasje eller motorhavari etter manglende olje
• Misfornøyde kunder og brudd på responstid i serviceavtaler
• Høyere risiko for dem som gjør jobben. Arbeidstilsynet påpeker at korrigerende vedlikehold vanligvis er forbundet med større fare enn forebyggende, og arbeidet er som regel uplanlagt.

Når korrektive jobber stadig går igjen på samme type utstyr, er det et tegn på at det lønner seg å innføre eller stramme inn forebyggende vedlikehold.

Korrektivt vedlikehold, reklamasjon og serviceavtale

Om det er kunden eller leverandøren som betaler for korrektivt vedlikehold, avhenger av årsaken:

• Er feilen en mangel ved en vare eller tjeneste som nylig er levert, kan kunden ha rett til utbedring gjennom reklamasjon.
• Dekker en serviceavtale feilretting, er det avtalen som avgjør hva som er inkludert.
• Ellers er korrektivt vedlikehold normalt en egen bestilling, gjerne som regningsarbeid.

Registrer derfor alltid årsaken til feilen på arbeidsordren. Det avgjør både hvem som skal betale og hva som kan gjøres for å unngå at feilen gjentar seg.