Angrerett og angrerettskjema for håndverkere

Du har vært på befaring, kunden sier ja, og dere blir enige om pris ved kjøkkenbordet. Da har kunden angrerett i 14 dager. Det er først og fremst stedet og måten avtalen inngås på som avgjør, ikke hva slags jobb det er.

Reglene står i angrerettloven og gjelder bare når kunden er forbruker, altså en privatkunde. Selger du til en bedrift, gjelder de ikke. For selve oppdraget gjelder i tillegg håndverkertjenesteloven, med egne regler om pris, tilleggsarbeid og avbestilling.

Når har privatkunden angrerett?

Privatkunden har angrerett når avtalen er inngått utenom dine faste forretningslokaler, eller ved fjernsalg (angrerettloven §§ 1 og 5). I praksis betyr det befaring med avtale på stedet, og oppdrag der alt avtales på e-post, telefon eller nett. Avtaler kunden inngår i verkstedet eller butikken din, har ikke angrerett.

Forbrukertilsynet svarte i januar og februar 2026 på spørsmål fra Standard Norge om håndverkertjenester. Hovedlinjene:

Fjernsalg krever en «organisert ordning». Ifølge Forbrukertilsynet holder det at du ved en eller flere anledninger legger opp til å inngå avtaler på e-post, telefon eller nett. Tar du bare unntaksvis imot en bestilling på e-post, er det ikke fjernsalg. Får du jobbene dine på e-post og telefon som en vanlig del av driften, bør du regne med angrerett.

Merk også: har dere ikke forhandlet om pris på befaringen, og alt det andre skjer på e-post, kan avtalen være fjernsalg selv om du har vært hjemme hos kunden.

Hvor lenge gjelder angrerett?

Angrefristen for tjenester er 14 dager fra dagen avtalen ble inngått (angrerettloven § 21). Avtaledagen telles ikke med, og ender fristen på en lørdag eller helligdag, flyttes den til neste virkedag (§ 6). Det holder at kunden har sendt meldingen innen fristen (§ 20).

Har ikke kunden fått opplysninger om angreretten, forlenges fristen med 12 måneder. Gir du opplysningene senere, løper det 14 nye dager fra kunden fikk dem.

Angrerettskjema: hva må du gi kunden før avtalen inngås?

Før avtalen inngås, skal kunden få opplysninger om hvem du er, prisen med mva, angreretten med frister og fremgangsmåte, og et angreskjema (angrerettloven § 8). Bruker du statens standardskjemaer, er du på trygg grunn. Et korrekt utfylt opplysningsskjema regnes som at du har gitt de viktigste opplysningene om angreretten.

Dette trenger du:

• Skjema for opplysninger om angrerett (Q-0321B) fra Statlig blankettarkiv.
• Angreskjema (Q-0319B), ofte kalt angrerettskjema, med firmanavn, adresse og e-post fylt ut.
• Hva kunden må betale hvis kunden angrer etter at du har startet (§ 8 bokstav j).
• Om jobben er unntatt fra angrerett, for eksempel et hasteoppdrag (§ 8 bokstav k).

Ved avtale utenom lokalene skal opplysningene stå i avtalen, og kunden skal få en kopi av den signerte avtalen (§ 11). Ved fjernsalg skal kunden få en skriftlig bekreftelse senest før arbeidet starter (§ 18). Byggblankett 3501 og 3502 fra Standard Norge har siden 16. april 2026 et avkrysningsfelt for angrerett, men angreskjemaet må du fortsatt legge ved.

Små reparasjoner har lettere krav. Ber kunden om reparasjon eller vedlikehold som gjøres med en gang og koster høyst 1 500 kroner, holder det med færre opplysninger (§ 13).

Kan du starte jobben før angrefristen er ute?

Ja, hvis kunden selv ber om det. Ved avtale utenom lokalene må forespørselen komme skriftlig, for eksempel på e-post, og kunden må bekrefte at angreretten går tapt når jobben er ferdig (angrerettloven § 12). Ved fjernsalg gjelder det samme kravet om en uttrykkelig forespørsel (§ 19).

Angrer kunden midt i jobben, skal kunden betale for det som er gjort (§ 26 første ledd). Men betalingsplikten faller bort hvis du ikke har gitt opplysningene om angreretten, eller hvis kunden ikke uttrykkelig ba om oppstart (§ 26 annet ledd). EU-domstolen kom til det samme i sak C-97/22 i 2023: uten opplysninger om angreretten kan kunden angre etter at jobben er gjort, og slippe å betale.

Er jobben fullført etter at kunden ba om oppstart og bekreftet at angreretten går tapt, er angreretten borte (§ 22 bokstav c).

En tommelfingerregel: send alltid opplysningsskjemaet og angreskjemaet til privatkunder, og få forespørselen om oppstart på e-post. Det tar noen minutter og fjerner risikoen for å jobbe gratis.

Gjelder angrerett for hasteoppdrag?

Nei. Ringer kunden fordi noe haster, og ber deg komme, har kunden ingen angrerett på reparasjonen (angrerettloven § 22 bokstav i). Forbrukertilsynet nevner tømming av en oversvømt kjeller som eksempel. Om noe haster, vurderes konkret.

Unntaket gjelder bare det som haster. Tilbyr du å skifte hele røret eller pusse opp mens du likevel er der, har kunden angrerett på tilleggsarbeidet. Du må også si fra før avtalen inngås at hastejobben ikke har angrerett (§ 8 bokstav k).

Slik gjør du det i Reflow

I Reflow sender du tilbudet på e-post, og kunden godtar eller avslår det digitalt med ett klikk på en egen side. Tidspunkt og IP logges, og du ser i Reflow når tilbudet er godtatt. Tilbud og fakturaer arkiveres som PDF i filarkivet. Tilbudet kan ikke ha vedlegg, så send opplysningsskjemaet og angreskjemaet i en egen e-post før kunden godtar, og lagre dem sammen med kundens e-post om oppstart som filer eller notat på kundekortet. Da har du dokumentasjonen samlet hvis kunden angrer. Les mer om tilbud og fakturering i Reflow.

Sist kontrollert mot regelverket: 11.10.2026. Ikke juridisk rådgivning.