Hva er håndverkertjenesteloven

Håndverkertjenesteloven – lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere av 16. juni 1989 – gjelder når en næringsdrivende utfører reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging og lignende tjenester for en forbruker. Loven regulerer blant annet pris, tilleggsarbeid, forsinkelse, mangler og reklamasjon, og den kan ikke fravikes til skade for forbrukeren.

Loven forkortes ofte hvtjl. Den gjelder alle typer tjenesteytere, ikke bare tradisjonelle håndverkere – også bilverksted, bilpleie, elektriker, rørlegger, maler og vaktmestertjenester er omfattet når kunden er en forbruker.

Hvem og hva gjelder loven for?

Loven gjelder avtaler mellom en tjenesteyter i næringsvirksomhet og en forbruker, det vil si en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (§ 1). Den omfatter blant annet:

• Arbeid på ting – for eksempel reparasjon av bil, båt, maskiner eller møbler
• Arbeid på fast eiendom – for eksempel oppussing, rørleggerarbeid, elektrisk arbeid og maling

Unntatt er nyoppføring av bygning for boformål og arbeid som gjøres umiddelbart som ledd i slik oppføring (§ 1). Oppføring av ny bolig for forbrukere reguleres av bustadoppføringslova. Loven gjelder heller ikke når avtalen i sin helhet må anses som et kjøp (§ 2) – da gjelder forbrukerkjøpsloven.

Når kunden er en bedrift, gjelder ikke håndverkertjenesteloven. Da er det avtalen, eventuelt en standardkontrakt som NS 8406, og alminnelig kontraktsrett som styrer.

Ufravikelig

Etter § 3 kan det ikke avtales vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det loven gir. Standardvilkår som begrenser reklamasjonsretten, fraskriver ansvar for mangler eller gir rett til gebyrer loven forbyr, er ikke gyldige overfor forbrukere. Det er derimot fullt lov å gi forbrukeren bedre vilkår.

De viktigste reglene

Pris og prisoverslag

Er prisen ikke avtalt, skal den beregnes etter det som er vanlig for tilsvarende tjenester – såkalt gjengs pris (§ 32 første ledd).

Er det gitt et prisoverslag, kan prisen ikke overstige overslaget vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent (§ 32 annet ledd). Grensen gjelder ikke hvis en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt, eller tjenesteyteren har rett til pristillegg for tilleggsarbeid eller uforutsette forhold på kundens side (§ 33). Er partene uenige om hva slags prisangivelse som ble gitt – fastpris, makspris, prisoverslag eller en uforpliktende antydning – er det tjenesteyteren som må bevise det (§ 32 tredje ledd). Derfor lønner det seg å skrive tydelig i tilbudet hvilken prisform som gjelder.

Forundersøkelser for å finne ut om en tjeneste skal bestilles, kan bare kreves betalt dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd (§ 34).

Tilleggsarbeid

Oppstår det behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å gjøre samtidig, skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren (§ 9). Er kunden ikke å treffe, kan tilleggsarbeidet bare utføres hvis kunden må antas å ville ha det gjort, og prisen er ubetydelig i seg selv eller lav i forhold til prisen for oppdraget. Arbeid som ikke kan vente uten fare for vesentlig skade, har tjenesteyteren plikt til å utføre i rimelig utstrekning.

Pristillegg for tilleggsarbeid kan bare kreves når reglene er fulgt (§ 33), og tillegget skal angis særskilt på regningen (§ 36).

Mangler og reklamasjon

Tjenesten har en mangel hvis resultatet ikke er det forbrukeren har krav på etter loven eller avtalen (§ 17). Ved mangel kan forbrukeren holde tilbake betaling, kreve retting, kreve prisavslag eller heve avtalen, og i visse tilfeller kreve erstatning (§ 21).

Reklamasjon må skje innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget. Den absolutte fristen er to år fra oppdraget ble avsluttet for arbeid på ting, og fem år for arbeid på fast eiendom eller når resultatet er ment å vare vesentlig lenger (§ 22). Fristene gjelder ikke hvis tjenesteyteren har gitt garanti for lengre tid.

Regning og betaling

Forbrukeren kan kreve regning som gjør det mulig å bedømme arbeidets art og omfang og materialene som er brukt. Er arbeidet ikke utført til fastpris, skal det gå fram hvordan prisen er regnet ut (§ 36). Er betalingstiden ikke avtalt, skal forbrukeren betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført (§ 37).

Vanlige misforståelser

• «Loven heter forbrukertjenesteloven.» Den offisielle korttittelen er håndverkertjenesteloven.
• «Den gjelder bare håndverkere.» Den gjelder alle næringsdrivende som yter slike tjenester til forbrukere.
• «Et prisoverslag er bare en pekepinn.» Det binder: prisen kan ikke overstige overslaget vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent, med mindre det er avtalt en annen grense eller det er grunnlag for pristillegg.
• «Vi kan avtale kortere reklamasjonsfrist.» Ikke overfor forbrukere.
• «Fakturagebyr er greit hvis det står i vilkårene.» Nei, § 36 forbyr slike gebyrer overfor forbrukere.

Viktig å huske på

• Loven gjelder tjenester til forbrukere, ikke til bedrifter
• Den kan ikke fravikes til skade for forbrukeren
• Skriv tydelig om prisen er fastpris, makspris, prisoverslag eller timepris
• Kontakt kunden før tilleggsarbeid, og dokumenter svaret
• Spesifiser regningen, og ikke legg på fakturagebyr