Hva er en privatkunde

En privatkunde er en kunde som handler som privatperson, ikke som ledd i næringsvirksomhet. Juridisk kalles privatkunden forbruker, og da gjelder forbrukerlovene – regler som gir kunden rettigheter som selgeren ikke kan avtale seg bort fra.

Skillet mellom privatkunde og bedriftskunde er ikke bare et spørsmål om hvordan du priser og fakturerer. Det avgjør hvilke lover som gjelder for avtalen.

Hvem er forbruker?

Forbrukerlovene definerer forbruker som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det betyr:

• En person som pusser opp sitt eget bad, er forbruker.
• En innehaver av et enkeltpersonforetak som kjøper til foretaket, er ikke forbruker.
• En person som kjøper til både privat bruk og næring, er forbruker hvis kjøpet hovedsakelig er privat.
• Et aksjeselskap er aldri forbruker, selv om det er lite.

Hvilke lover gjelder?

Forbrukerlovene er ufravikelige: vilkår som er dårligere for forbrukeren enn loven, er ugyldige, selv om kunden har skrevet under på dem.

Pris og faktura til privatkunder

• Priser inkludert mva. Priser til forbrukere skal oppgis inkludert merverdiavgift og andre offentlige avgifter.
• Prisliste. Den som selger tjenester til forbrukere, skal ha prisoppslag eller prisliste der tjenesten bestilles, og på nettsiden hvis virksomheten har en.
• Prisoverslag. For håndverkertjenester skal prisen ikke overstige et gitt prisoverslag vesentlig, og som hovedregel ikke med mer enn 15 prosent.
• Ingen fakturagebyr. Etter håndverkertjenesteloven kan det ikke kreves gebyr for å skrive og sende regningen, ordregebyr eller lignende.
• Spesifisert regning. Forbrukeren har krav på en regning som gjør det mulig å kontrollere hva som er levert og hvordan prisen er beregnet.

Angrerett

Selges en vare eller tjeneste til en forbruker på nett, på telefon eller utenfor bedriftens faste forretningslokaler – for eksempel etter en befaring hjemme hos kunden – gjelder angrerettloven. Forbrukeren har da som hovedregel 14 dagers angrefrist. Får ikke kunden de lovpålagte opplysningene om angreretten, forlenges fristen med inntil 12 måneder.

Viktige unntak:

• Hastereparasjoner. Angreretten gjelder ikke reparasjoner eller tjenester det haster å få utført, når kunden uttrykkelig har bedt deg komme. Tilleggsarbeid du tilbyr på samme besøk, er ikke omfattet av unntaket.
• Tjenester som er levert fullt ut, dersom kunden uttrykkelig har samtykket i at arbeidet starter før fristen er ute, og har erkjent at angreretten da går tapt.
• Varer laget etter kundens spesifikasjoner.
• Små kjøp. Avtaler utenfor faste forretningslokaler der prisen er 300 kroner eller mindre.

Starter du arbeidet i angrefristen og kunden likevel angrer, må kunden som hovedregel betale forholdsmessig for det som er utført – forutsatt at du har gitt riktige opplysninger og fått kundens uttrykkelige forespørsel.

Reklamasjon

Privatkunder har lengre og sterkere reklamasjonsrett enn bedrifter:

• Varer: Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget, og aldri senere enn to år etter at varen ble levert – eller fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger (forbrukerkjøpsloven § 27). Reklamasjon innen to måneder etter at mangelen ble oppdaget, er alltid i tide.
• Håndverkertjenester: Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget. Lengstefristen er to år fra oppdraget ble avsluttet ved arbeid på ting, og fem år når resultatet er ment å vare vesentlig lenger, og ved arbeid på fast eiendom (håndverkertjenesteloven § 22).

I næringsforhold er reglene strengere for kjøperen, og reklamasjonsretten kan i større grad reguleres i avtalen.

Betaling, purring og inkasso

Før et krav kan sendes til inkasso, skal skyldneren ha fått et skriftlig inkassovarsel etter forfall, med en betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Reglene om inkassovarsel og betalingsfrist kan fravikes ved avtale med bedriftskunder, men ikke til skade for en skyldner som er forbruker (inkassoloven § 3).

Vanlige feil

• Å bruke de samme standardvilkårene for privat- og bedriftskunder
• Å oppgi priser eks. mva i tilbud til privatpersoner
• Å ikke informere om angrerett etter befaring og avtale hjemme hos kunden
• Å legge på fakturagebyr på håndverkerregninger til forbrukere
• Å anta at en kunde er bedrift fordi han har et enkeltpersonforetak, uten å sjekke hvem kjøpet egentlig er til