Hva er forsinkelsesrente

Forsinkelsesrente er renten en kreditor kan kreve når et pengekrav ikke blir betalt ved forfall. Retten følger av forsinkelsesrenteloven og gjelder uten at den må være avtalt eller stå på fakturaen. Satsen fastsettes for et halvår av gangen. For andre halvår 2026 er den 12,25 prosent per år.

Forsinkelsesrenten skal kompensere kreditor for at pengene kommer for sent, og gi skyldneren et insentiv til å betale i tide. Den er ikke et gebyr, men en løpende rente som øker for hver dag kravet er ubetalt.

Når begynner renten å løpe?

Forsinkelsesrenteloven § 2 skiller mellom to situasjoner:

• Forfallsdatoen er fastsatt på forhånd, for eksempel på fakturaen eller i avtalen: renten løper fra forfallsdagen.
• Forfallsdatoen er ikke fastsatt: renten løper fra 30 dager etter at kreditor har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.

Påkravet kan sendes elektronisk hvis skyldneren uttrykkelig har godtatt det. Det skal ikke betales forsinkelsesrente hvis forsinkelsen skyldes forhold på kreditors side – for eksempel en faktura sendt til feil adresse.

Hvordan satsen fastsettes

Satsen skal svare til Norges Banks styringsrente per 1. januar og 1. juli, tillagt minst åtte prosentpoeng. Den fastsettes i forskrift hvert halvår, og i dag er det Finanstilsynet som gjør dette. En endret sats gjelder også for krav som allerede var forsinket.

Sjekk alltid gjeldende sats hos Finanstilsynet eller på Lovdata før du beregner renter for en ny periode.

Slik beregner du forsinkelsesrente

Loven sier ikke noe om regnemåten, men i praksis beregnes renten vanligvis som enkel rente per dag:

Beløp × rentesats × antall dager forsinket ÷ 365

Eksempel: En faktura på 20 000 kroner forfalt 1. august 2026 og ble betalt 15. september, 45 dager for sent.

20 000 × 0,1225 × 45 ÷ 365 = 302 kroner

Løper forsinkelsen over et årsskifte eller et halvårsskifte, beregnes hver periode med sin sats. Det vanlige er å beregne renten av hele det forfalte beløpet, inkludert mva.

Forbrukere og bedrifter

Overfor forbrukere gjelder særlige regler (§ 4):

• Renten kan settes ned hvis skyldneren hadde rimelig grunn til å nekte å betale.
• Kreditor kan ikke kreve andre gebyrer eller tapsposter enn det inkassoreglene tillater.
• Reglene kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren – det kan for eksempel ikke avtales høyere forsinkelsesrente.

Overfor bedrifter gjelder i tillegg:

• Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro kan kreves når det kan kreves forsinkelsesrente (§ 3 a). Beløpet i kroner fastsettes sammen med renten hvert halvår, og var 430 kroner for andre halvår 2026.
• Et vilkår som utelukker forsinkelsesrente skal alltid anses urimelig etter avtaleloven § 36 (§ 4 a).
• Er skyldneren en offentlig myndighet, kan det ikke avtales lavere forsinkelsesrente enn den lovbestemte.

Forsinkelsesrente, gebyr og salær

Alle kan komme i tillegg til hovedkravet, men de har ulike vilkår og må spesifiseres hver for seg i purringer og betalingsoppfordringer.

Vanlige misforståelser

• «Forsinkelsesrente må stå i avtalen.» Nei, retten følger av loven.
• «Renten løper først fra purringen.» Nei, fra forfallsdatoen når den er fastsatt på forhånd.
• «Vi kan sette vår egen, høyere rente overfor privatkunder.» Nei, ikke høyere enn den lovbestemte.
• «Forsinkelsesrente er et gebyr.» Nei, det er en rente som vokser med tiden.

Viktig å huske på

• Renten løper fra forfall når forfallsdatoen er avtalt eller står på fakturaen
• Satsen er styringsrenten pluss minst åtte prosentpoeng, fastsatt hvert halvår
• Beregn per dag, og bruk riktig sats for hver periode
• Mot bedrifter kan du i tillegg kreve standardkompensasjon
• Oppgi rente og gebyrer særskilt i purring og inkassovarsel