Kunden betaler ikke: fra forfall til inkasso steg for steg

Jobben er gjort, fakturaen har forfalt, og kunden betaler ikke. Da har du en fast vei å gå: påminnelse, purring, inkassovarsel og til slutt inkasso eller forliksråd. Reglene for gebyr og frister står i inkassoloven og inkassoforskriften, og de er strenge. Sender du et varsel for tidlig eller med for kort frist, mister du retten til gebyret.

Kunden betaler ikke: dette gjør du først

Sjekk først at feilen ikke ligger hos deg. Har kunden fått fakturaen, stemmer KID og kontonummer, og gikk EHF-fakturaen til riktig mottaker? Ring eller send en kort påminnelse uten gebyr dagen etter forfall. For en slik påminnelse gjelder ingen frister.

Forsinkelsesrenten løper uansett fra forfallsdagen når forfallet står på fakturaen (forsinkelsesrenteloven § 2). Den er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, og var 12,00 prosent første halvår. Du kan ikke kreve rente hvis forsinkelsen skyldes deg, for eksempel en faktura sendt til feil adresse. Slik regner du den ut, står i ordboken om forsinkelsesrente.

Har kunden klaget på jobben, er det en tvist om mangler, ikke en betalingssak. En privatkunde kan holde tilbake så mye av betalingen som trengs for å sikre kravet sitt (håndverkertjenesteloven § 23). Hadde kunden rimelig grunn til innsigelsene, kan du heller ikke kreve inndrivingskostnadene dekket (inkassoloven § 17).

Purring: hvor mange, og hva kan du ta i gebyr?

Gebyret for en purring er 38 kroner i 2026, og du kan ta gebyr for høyst to varsler per krav før betalingsoppfordringen. Purringen må være skriftlig, sendt tidligst 14 dager etter forfall, og si hvor stort kravet er og hva det gjelder (inkassoforskriften § 1-2). Gebyret er en tjuedel av inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1. januar 2026.

De to varslene kan være to purringer, eller en purring og et inkassovarsel (§ 1-3). Det andre varselet gir bare gebyr hvis kunden har oversittet en frist på minst 14 dager i den første purringen. Påminnelser uten gebyr kan du sende så mange du vil. Resten av reglene står i ordboken om purring.

Hva er betalingsfristen for et inkassovarsel?

Fristen er minst 14 dager fra du sendte varselet (inkassoloven § 9). Varselet må være skriftlig, sendes etter forfall og si at kravet går til inkasso hvis det ikke blir betalt. Først når fristen har gått ut, kan et inkassoforetak sette i gang. Betaler kunden innen fristen, kan du ikke kreve inkassoforetakets salær dekket (§ 17).

Du trenger ikke sende purring først. Et inkassovarsel kan sendes rett etter forfall, men gebyret på 38 kroner kan du bare kreve når varselet er sendt tidligst 14 dager etter forfall. Hva varselet bør inneholde, står i ordboken om inkassovarsel.

Steg for steg fra forfall til inkasso

Betaler ikke kunden innen 13. november, kan kravet gå til inkasso fra dagen etter.

Inkasso eller forliksråd?

Inkasso passer når kravet er klart og kunden bare ikke betaler. Kunden dekker inkassoforetakets kostnader innenfor maksimalsatsene i inkassoforskriften kapittel 2. For et krav på 24 000 kroner er taket 1,6 ganger inkassosatsen, altså 1 200 kroner for en privatkunde (§ 2-2). Driver du inn selv, kan du kreve 113 kroner for en betalingsoppfordring du sender etter at fristen i purringen eller inkassovarselet er oversittet (§ 1-2).

Forliksrådet passer når kunden bestrider kravet, eller når inkasso ikke fører fram. Forliksklagen koster 1,54 rettsgebyr, det vil si 2 071,30 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 7). Er kravet under 200 000 kroner, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det. Det kan også dømme når kunden ikke har andre innsigelser enn at pengene mangler (tvisteloven § 6-10). En dom er grunnlag for tvangsfullbyrdelse hos namsmannen (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1).

Privatkunde eller bedrift: hva er forskjellen?

Reglene er strengere når kunden er privatperson. Overfor en bedrift kan du kreve kompensasjon for inndrivelseskostnader på 40 euro, som er 430 kroner fra 1. juli 2026 (forsinkelsesrenteloven § 3 a). Kompensasjonen og gebyrene trekkes fra hverandre, så du får ikke begge fullt ut (inkassoforskriften § 2-6).

Hvordan unngår du at kunden ikke betaler?

Det sikreste er å få betalt før eller mens jobben pågår. På større jobber kan du avtale forskudd eller delbetaling underveis. Betaler ikke en privatkunde det avtalte forskuddet, kan du stanse arbeidet til pengene kommer (håndverkertjenesteloven § 42). Arbeid som ikke kan vente uten fare for vesentlig skade, må du likevel gjøre. Med en akontofaktura fakturerer du deler av jobben etter hvert, så det utestående beløpet aldri blir stort. I Reflow velger du varelinjene på ordren som skal faktureres nå, og lager en A-konto-faktura. Resten blir liggende på ordren til sluttfakturaen.

På små jobber kan du ta betalt med kort på stedet. Og send fakturaen samme dag som jobben er ferdig. Fakturerer du en måned senere, venter du en måned lenger på pengene.

Slik gjør du det i Reflow

I Reflow lager du fakturaen rett fra arbeidsordren samme dag som jobben er ferdig. Med regnskapsintegrasjon opprettes fakturaen i Fiken, Tripletex eller Visma eAccounting, og fakturaen får KID fra regnskapssystemet. Sendemåten velger du i Reflow for hver faktura: med Fiken e-post, SMS eller EHF, med Tripletex blant annet e-post, EHF, eFaktura og AvtaleGiro, og med Visma eAccounting e-post. Med Fiken ser du i Reflow når fakturaen er betalt eller har forfalt, så du vet hvem som skal ha purring. Med Stripe Terminal tar du betalt med kort på stedet, og Reflow lager en kontantfaktura fra ordren. Les mer om tilbud og fakturering i Reflow.

Sist kontrollert mot regelverket: 11.10.2026. Ikke juridisk rådgivning.