Hva er egenkontroll

Egenkontroll er den kontrollen en virksomhet gjør av sitt eget arbeid for å sikre og dokumentere at det er utført i samsvar med krav, tegninger og avtaler. Kontrollen gjøres av den som har utført arbeidet eller av noen i samme firma, og dokumenteres gjerne med sjekklister, målinger og bilder.

Egenkontroll er grunnlaget for at et firma kan erklære at arbeidet er i orden. Uten dokumentert egenkontroll har samsvarserklæringen lite å stå på.

Egenkontroll, uavhengig kontroll og tilsyn

Tre begreper som ofte blandes:

Egenkontrollen gjøres alltid. Uavhengig kontroll og tilsyn kommer i tillegg der regelverket krever det eller myndighetene velger det.

Egenkontroll i byggesaker

I søknadspliktige byggesaker har foretak med ansvar et lovfestet ansvar for kvalitetssikring. Byggesaksforskriften (SAK10) § 12-4 bokstav a krever at ansvarlig utførende sørger for at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget. Det er denne kvalitetssikringen som i praksis kalles egenkontroll.

I praksis betyr det at firmaet må kunne vise:

• At arbeidet er kontrollert mot tegninger, beskrivelser og standarder
• At det er sporbarhet mellom det som er utført og produksjonsunderlaget
• At avvik er lukket. Avvik som en uavhengig kontroll finner, lukkes ved å følge kontrollerendes merknad eller ved å vise at de tekniske kravene likevel er oppfylt (SAK10 § 12-4 bokstav l)
• Hvem som har utført kontrollen, og når

Når arbeidet er ferdig, utarbeider ansvarlig utførende en samsvarserklæring (SAK10 § 12-4 bokstav h). Egenkontrollen er dokumentasjonen bak erklæringen.

Egenkontroll i elektrofaget

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 12 krever at den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av et anlegg, sørger for at anlegget er kontrollert og prøvet før det tas i bruk og etter hver endring. Denne sluttkontrollen består typisk av:

• Visuell kontroll av installasjonen
• Målinger og funksjonsprøving, som isolasjonsmåling, kontinuitet, jordfeilbryterfunksjon og kortslutningsstrøm
• Kontroll av merking og kursfortegnelse

Resultatene dokumenteres i en rapport fra sluttkontrollen, som følger dokumentasjonen til eieren sammen med samsvarserklæringen. Normen NEK 400 beskriver metodene.

Egenkontroll for rørleggere og våtrom

Rørleggere og våtromsbedrifter bruker egenkontroll for å dokumentere blant annet trykkprøving av rør, fall mot sluk, membran og tetting rundt gjennomføringer. Mye av dette blir skjult når arbeidet er ferdig. Bilder tatt underveis er derfor en viktig del av dokumentasjonen, fordi det ellers kan være umulig å vise hva som ble gjort.

Hva bør en egenkontroll inneholde

En sjekkliste for egenkontroll bør være laget for den konkrete typen arbeid og inneholde:

• Prosjekt, kunde, adresse og arbeidsordre
• Kontrollpunktene, med henvisning til krav eller standard der det er relevant
• Resultat for hvert punkt: i orden, ikke i orden eller ikke aktuelt
• Måleverdier der det måles
• Bilder av kritiske punkter før de lukkes
• Registrerte avvik og hvordan de er lukket
• Dato og navn eller signatur på den som har kontrollert

Oppbevaring

Hvor lenge dokumentasjonen skal oppbevares, avhenger av regelverket og kontrakten. For elektriske anlegg skal den som har utstedt samsvarserklæringen, oppbevare en kopi i minst fem år, mens eieren skal ha dokumentasjonen så lenge anlegget eksisterer. Overfor forbrukere er lengste reklamasjonsfrist for arbeid på fast eiendom fem år fra oppdraget ble avsluttet (håndverkertjenesteloven § 22), så det er fornuftig å kunne finne igjen egenkontrollen minst like lenge.

Vanlige feil

• Sjekklister som fylles ut i ettertid. Da er det ikke en kontroll, bare et skjema.
• Generiske lister. En sjekkliste som passer til alle jobber, fanger sjelden opp det som er kritisk for denne.
• Manglende bilder av skjult arbeid. Når veggen er lukket, er det for sent.
• Avvik som ikke lukkes. Et avvik i egenkontrollen må følges opp før samsvarserklæringen utstedes.