Hva er SJA

SJA, eller sikker jobb-analyse, er en systematisk gjennomgang av én konkret arbeidsoperasjon før den starter. De som skal gjøre jobben, går sammen gjennom arbeidet trinn for trinn, finner ut hva som kan gå galt, og blir enige om tiltak og ansvar før de begynner.

SJA er et verktøy for å håndtere risiko der og da. Det er ikke en generell risikovurdering av virksomheten, men en vurdering av akkurat denne jobben, på dette stedet, med disse folkene og dette utstyret.

Når skal man gjøre en SJA?

SJA brukes når arbeidet ikke er godt nok dekket av eksisterende prosedyrer og risikovurderinger. Typiske situasjoner:

• Arbeid som gjøres sjelden, eller som ingen i laget har gjort før
• Arbeid med høy risiko, som arbeid i høyden, varme arbeider, arbeid i trange rom eller nær spenningsførende anlegg
• Når flere firmaer eller faggrupper jobber på samme sted samtidig
• Når forholdene avviker fra det normale: vær, tilkomst, manglende utstyr eller tidspress
• Når en prosedyre ikke kan følges som beskrevet
• Når noen i laget ber om det

Hvis forutsetningene endrer seg underveis – været snur, utstyr svikter, en på laget må gå – skal arbeidet stoppes og SJA-en vurderes på nytt.

Er SJA et lovkrav?

Begrepet SJA står ikke i arbeidsmiljøloven. Det loven krever, er at arbeidsgiver kartlegger farer og problemer, vurderer risikoen og iverksetter tiltak for å redusere den (arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c). Tilsvarende krav følger av internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6, og forskriften krever at dette dokumenteres skriftlig. For arbeid som kan innebære særlig fare for liv eller helse, krever arbeidsmiljøloven § 3-2 tredje ledd i tillegg en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes.

SJA er en praktisk og anerkjent måte å oppfylle dette kravet på for konkrete arbeidsoperasjoner. Mange byggherrer, hovedbedrifter og oppdragsgivere krever SJA i kontrakten, og da er den et kontraktskrav.

Slik gjennomføres en SJA

1. Beskriv jobben. Hva skal gjøres, hvor, med hvilket utstyr og av hvem?
2. Del opp i trinn. Bryt jobben ned i deloppgaver i den rekkefølgen de utføres.
3. Finn farene. For hvert trinn: hva kan gå galt, og hvem kan bli skadet?
4. Vurder risikoen. Hvor sannsynlig er det, og hvor alvorlig blir konsekvensen?
5. Bestem tiltak. Fjern faren hvis mulig, ellers reduser den med sikring, utstyr, rekkefølge eller verneutstyr.
6. Fordel ansvar. Hvem gjør hva, og hvem har ansvar for at tiltakene er på plass?
7. Konkluder. Er risikoen akseptabel med tiltakene? Hvis ikke, skal jobben ikke starte.
8. Signer. Alle som deltar, signerer på at de har forstått gjennomgangen.

Alle som skal utføre jobben, bør delta. Det er de som kjenner arbeidet best, og det er de som skal følge tiltakene.

Eksempel: bytte av sikringsskap i en bolig

SJA og andre HMS-begreper

• Risikovurdering er den overordnede vurderingen av farer i virksomheten. SJA kommer i tillegg, og erstatter den ikke.
• SHA-plan er byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på en byggeplass, etter byggherreforskriften. Den gjelder hele prosjektet, mens SJA gjelder én arbeidsoperasjon.
• Arbeidstillatelse brukes i industri og på anlegg for å gi formell klarering til farlig arbeid. En SJA er ofte et vedlegg til arbeidstillatelsen.
• Avvik er det som registreres når noe ikke gikk som planlagt. Avvik fra tidligere jobber er gode innspill til neste SJA.

Dokumentasjon

En SJA bør dokumenteres skriftlig og lagres sammen med jobben den gjelder. Da kan den brukes som erfaringsgrunnlag neste gang, og den viser overfor oppdragsgiver og tilsynsmyndighet at risikoen ble vurdert.

Et SJA-skjema inneholder typisk:

• Beskrivelse av jobben, sted og dato
• Deltakere
• Trinn, farer, tiltak og ansvarlig
• Konklusjon
• Signaturer

Vanlige feil

• SJA som papirøvelse. Et skjema som fylles ut av én person på kontoret, har liten verdi.
• For generell. «Vær forsiktig» er ikke et tiltak.
• Gjøres etter at jobben har startet. Da er poenget borte.
• Ingen oppfølging. Tiltak uten ansvarlig blir sjelden gjennomført.