Hva er feltservice

Feltservice er arbeid som utføres der kunden eller utstyret befinner seg – i boliger, næringsbygg, industrianlegg eller langs veien – i stedet for i bedriftens egne lokaler. Typiske eksempler er service på varmepumper, feilretting på elektriske anlegg, vedlikehold av heiser og ventilasjon, og reparasjon av maskiner hos kunden.

På engelsk heter det «field service», og programvaren som brukes til å styre arbeidet, kalles «field service management» (FSM). Den som gjør jobben, kalles ofte servicetekniker, montør eller feltarbeider.

Hva som skiller feltservice fra annet arbeid

Når arbeidet skjer ute hos kunden, oppstår utfordringer som et verksted eller en fabrikk ikke har:

• Teknikerne er spredt og jobber alene eller i små team
• Reisetid og kjørerekkefølge påvirker hvor mange jobber som rekkes
• Deler og utstyr må være i bilen før teknikeren kjører
• Informasjon om anlegget og tidligere arbeid må være tilgjengelig på stedet
• Dokumentasjonen må gjøres på stedet, ofte uten kontorstøtte
• Kunden er til stede og forventer beskjed om tidspunkt og resultat

Arbeidsflyten i feltservice

1. Henvendelse eller planlagt service. Jobben kommer fra en feilmelding, en bestilling eller en serviceavtale med faste intervaller.
2. Registrering. Kunde, adresse og anlegg eller utstyr registreres på en arbeidsordre, sammen med symptom eller oppgave.
3. Planlegging og utsending. Jobben tildeles en tekniker med riktig kompetanse og tid, og legges i kalenderen. Dette kalles ofte dispatching.
4. Forberedelse. Teknikeren ser historikk, tegninger og sjekklister, og sørger for riktige deler.
5. Utførelse. Arbeidet gjøres, med timer, materialer, bilder og målinger registrert på mobilen.
6. Avslutning. Kunden signerer eller godkjenner, og eventuelle avvik eller behov for ny jobb registreres.
7. Fakturering. Timer, kjøring og materialer går videre til faktura.
8. Historikk. Alt som ble gjort, lagres på kunden og utstyret, og gir grunnlag for neste besøk.

Dokumentasjon på stedet

God feltservice dokumenteres mens arbeidet skjer:

• Bilder før, under og etter
• Målinger og testresultater
• Utfylte sjekklister for kvalitet og HMS
• Brukte deler og materialer
• Timer, reisetid og kjørte kilometer
• Kundens signatur eller godkjenning
• Avvik og anbefalte tiltak

For elektroarbeid kommer i tillegg kravene i elsikkerhetsregelverket, blant annet om samsvarserklæring ved installasjon og endring av anlegg. Se DSB for gjeldende krav. For service etter avtale er dokumentasjonen ofte det kunden faktisk betaler for – bevis på at kontrollen er gjort.

Nøkkeltall

• Førstegangsløsning (first-time fix rate): Andelen jobber som løses på første besøk. Lav førstegangsløsning betyr ekstra kjøring, flere timer og misfornøyde kunder, og skyldes ofte manglende deler eller informasjon.
• Responstid: Tid fra henvendelse til tekniker er på stedet – ofte regulert i serviceavtaler.
• Fakturerbar andel: Hvor mye av teknikerens tid som kan faktureres, sammenlignet med kjøring og venting.
• Tid fra utført jobb til faktura: Jobber som ikke blir fakturert raskt, blir ofte fakturert for lite eller ikke i det hele tatt.

Feltservicesystemer

Et FSM-system samler det som trengs for å styre feltarbeid:

• Kunde-, anleggs- og utstyrsregister med historikk
• Arbeidsordrer og serviceavtaler med faste intervaller
• Planlegging og utsending, gjerne med kart og kjøreruter
• Mobilapp for teknikerne, som helst fungerer uten nettdekning
• Sjekklister, bilder, målinger og signatur
• Timeføring og materialforbruk
• Overføring til fakturering og regnskap

For små bedrifter er det viktigste at kontoret og teknikerne ser det samme, og at jobben går fra bestilling til faktura uten at noe må skrives inn på nytt.

Vanlige feil

• Å bruke papirskjemaer som skrives inn på kontoret i etterkant
• Å sende teknikeren ut uten historikk og uten å sjekke deler
• Å ikke registrere reisetid og kjøring, slik at den ikke blir fakturert
• Å la timer og materialer bli liggende i ukesvis før fakturering
• Å ikke registrere utstyr og anlegg, slik at historikken forsvinner når teknikeren slutter