Hva er en fremdriftsplan

En fremdriftsplan er en tidsplan for et prosjekt. Den viser hvilke aktiviteter jobben består av, i hvilken rekkefølge de skal utføres, hvor lang tid hver aktivitet tar, og når viktige delmål og sluttdato skal nås.

Begrepet brukes mest i bygg og anlegg, men gjelder enhver jobb som går over flere dager og involverer flere fag: et baderom, en rehabilitering av et tak, en installasjon av et ventilasjonsanlegg. Skrivemåten «framdriftsplan» er like riktig og betyr det samme. Håndverkertjenesteloven bruker for eksempel formen «framdrift».

Hva en fremdriftsplan inneholder

En brukbar fremdriftsplan har minst disse elementene:

• Aktiviteter. Jobben delt opp i avgrensede arbeidsoperasjoner, for eksempel riving, rørlegger grovarbeid, elektriker grovarbeid, membran, flislegging og montering.
• Varighet. Hvor mange arbeidsdager hver aktivitet tar.
• Rekkefølge og avhengigheter. Hva som må være ferdig før noe annet kan starte. Membranen må herde før flisene legges; elektrikeren må ha trukket kabler før veggene lukkes.
• Milepæler. Delmål med en fast dato, som «tett bygg», «klar for flis» eller «overtakelse».
• Ansvar. Hvem som utfører hver aktivitet – eget personell, underentreprenør eller byggherre.
• Leveranser. Når materialer og utstyr må være på plass, særlig det som har lang leveringstid.

Gantt-diagram

Den vanligste måten å vise en fremdriftsplan på er et Gantt-diagram. Aktivitetene står i en liste til venstre, og hver aktivitet vises som en liggende stolpe langs en tidslinje. Lengden på stolpen er varigheten, og piler mellom stolpene viser avhengighetene.

Et forenklet eksempel for et baderom:

Den kjeden av aktiviteter som bestemmer sluttdatoen, kalles kritisk linje. Blir en aktivitet på kritisk linje forsinket, blir hele prosjektet forsinket. Aktiviteter utenfor kritisk linje har slakk og kan forskyves uten at sluttdatoen flyttes.

Fremdriftsplan i entreprisekontrakter

I kontrakter mellom næringsdrivende brukes ofte standardene fra Standard Norge, som NS 8405 for utførelsesentrepriser og den forenklede varianten NS 8406. Standardene har regler om fremdrift, og i hovedtrekk fungerer de slik:

• Frister. Kontrakten fastsetter en sluttfrist og eventuelt dagmulktbelagte delfrister. Fremdriftsplanen viser hvordan entreprenøren skal nå dem.
• Dagmulkt. Hvis entreprenøren overskrider en dagmulktbelagt frist, må entreprenøren betale en avtalt sum per dag. Dagmulkt er en forhåndsavtalt erstatning, slik at byggherren ikke må dokumentere sitt faktiske tap.
• Fristforlengelse. Hvis byggherren endrer arbeidet, bestiller tilleggsarbeid eller forsinker entreprenøren, kan entreprenøren ha krav på lengre frist. Kravet må varsles, og standardene har korte varslingsfrister. Et krav som varsles for sent, kan gå tapt.

Fremdriftsplanen er det viktigste beviset i slike saker. Når den viser opprinnelig plan og faktisk utvikling side om side, er det lettere å dokumentere hvilken forsinkelse som skyldes hvem.

Standardene kjøpes fra Standard Norge og endres ofte i den enkelte kontrakten. Sjekk alltid hva som faktisk er avtalt om frister, dagmulkt og varsling.

Fremdrift i oppdrag for forbrukere

Når kunden er en forbruker, gjelder håndverkertjenesteloven for arbeid på ting og fast eiendom. Etter § 10 skal tjenesten være avsluttet innen den tiden som er avtalt, eller som er rimelig ut fra hva som er vanlig for tilsvarende tjenester. Tjenesteyteren skal også overholde avtalte frister for oppstart og for framdriften av arbeidet.

Blir arbeidet forsinket, og det ikke skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren etter § 11 holde tilbake betaling, kreve at arbeidet utføres, heve avtalen hvis forsinkelsen er av vesentlig betydning (§ 15), og kreve erstatning. Hele loven finnes på Lovdata.

En enkel fremdriftsplan i tilbudet eller avtalen gjør det tydelig hva kunden kan forvente, og gir et felles utgangspunkt hvis noe endrer seg underveis.

Fremdriftsplan og ressursplan

De to begrepene henger sammen, men er ikke det samme:

• Fremdriftsplanen svarer på hva som skal skje når i ett prosjekt.
• Ressursplanen svarer på hvem som gjør jobben, og om bedriften har folk og utstyr nok til alle prosjektene samtidig.

En fremdriftsplan som ser realistisk ut alene, kan være umulig å gjennomføre hvis de samme montørene er satt opp på et annet prosjekt samme uke.

Vanlige feil

• For grove aktiviteter. «Bad, 3 uker» sier ingenting om hva som er forsinket.
• Glemt herdetid og leveringstid. Tørketid, ventetid på materialer og kontroller må inn i planen.
• Planen oppdateres ikke. En plan som ikke justeres når noe skjer, blir fort verdiløs, både for styringen og som dokumentasjon.
• Endringer uten ny frist. Tilleggsarbeid som tar tid, bør avtales med ny frist samtidig som prisen avtales.

Viktig å huske på

• En fremdriftsplan viser aktiviteter, rekkefølge, varighet og milepæler
• Kritisk linje avgjør når prosjektet blir ferdig
• I entrepriser er planen grunnlaget for krav om fristforlengelse og dagmulkt
• Overfor forbrukere skal avtalte frister for oppstart og framdrift holdes (hvtjl. § 10)
• Oppdater planen når noe endrer seg, og ta vare på den opprinnelige versjonen