Feriepenger
Personal og timerFeriepenger er lønn for ferien, opptjent året før. Normalsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, og de betales ut før ferien.
Hva er feriepenger
Feriepenger er pengene arbeidstakeren får i stedet for lønn når hun eller han har ferie. De tjenes opp gjennom ett år – opptjeningsåret – og betales ut året etter, i ferieåret. Etter ferieloven er satsen 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.
Feriepenger er ikke en bonus. De erstatter lønnen for de ukene arbeidstakeren har fri, og derfor trekkes det gjerne tilsvarende i ordinær lønn for feriedagene samme måned som feriepengene utbetales.
Satsene
| Situasjon | Sats |
|---|---|
| Ferieloven, fire uker og én dag ferie | 10,2 % |
| Fem ukers ferie avtalt, typisk gjennom tariffavtale | 12 % |
| Tillegg for arbeidstaker over 60 år (ferieloven), av grunnlag opp til 6G | + 2,3 prosentpoeng |
Satsen på 10,2 prosent står i ferieloven § 10 annet ledd og hører til lovens ferie på 25 virkedager, altså fire uker og én dag (§ 5). Bedrifter som er bundet av tariffavtale, har som regel fem ukers ferie, og da er satsen vanligvis 12 prosent. Det er avtalen som avgjør, ikke loven.
Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til en ekstra ferieuke. Feriepengesatsen økes da med 2,3 prosentpoeng, men tillegget beregnes bare av den delen av grunnlaget som ikke overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) per 31. desember i opptjeningsåret.
Hva inngår i feriepengegrunnlaget
Feriepengene beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret (ferieloven § 10 første ledd). Det avgjørende er når lønnen ble utbetalt, ikke når arbeidet ble utført.
Med i grunnlaget:
- Fastlønn og timelønn
- Overtidsbetaling
- Tillegg for kveld, natt, helg og skift
- Provisjon og bonus som er vederlag for arbeid
Ikke med i grunnlaget:
- Utgiftsgodtgjørelser, som bilgodtgjørelse, diett og refusjon av utlegg
- Feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret
- Andel i overskudd
- Faste tillegg som opptjenes uavhengig av fravær på grunn av ferie
- Naturalytelser, som fri bil eller fri telefon (verdien av kost og losji regnes likevel med)
For ansatte med timelønn og mye overtid gir dette ofte merkbart høyere feriepenger enn mange regner med, fordi overtidstimene er med i grunnlaget.
Regneeksempel
En montør hadde 520 000 kroner i lønn inkludert overtid utbetalt i 2025, og har fem ukers ferie etter tariffavtale.
- Feriepenger: 520 000 × 12 % = 62 400 kroner, utbetales i 2026
- Samme måned trekkes montøren for feriedagene i ordinær lønn
Uten tariffavtale og med lovens ferie ville beløpet vært 520 000 × 10,2 % = 53 040 kroner.
Når betales feriepengene ut
Etter ferieloven § 11 skal feriepengene betales siste vanlige lønningsdag før ferien. De fleste bedrifter betaler alle feriepengene samlet i juni, sammen med trekk for feriedagene. Noen avregner fortløpende når den ansatte tar ferie. Begge deler er lovlig, så lenge pengene er utbetalt før ferien begynner.
Skatt og a-melding
Feriepenger er skattepliktig inntekt, men de er som hovedregel trekkfrie i ferieåret. Arbeidsgiveren trekker altså ikke forskuddsskatt av dem. Skattekortet er laget slik at det trekkes litt mer resten av året for å dekke dette. Av tillegget for arbeidstakere over 60 år skal det likevel trekkes skatt.
Også ordinær månedslønn er som regel trekkfri i juni. Full trekkfri månedslønn kan likevel bare utbetales hvis den ansatte har hatt lønn hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret (skattebetalingsforskriften § 5-7-1). Nyansatte kan derfor få for høyt trekk og bør eventuelt be om et nytt skattekort.
I a-meldingen oppgis feriepengene i den måneden de utbetales. Trekk i lønn for ferie føres som et eget negativt beløp. Det skal betales arbeidsgiveravgift av feriepenger, også av dem som er trekkfrie. Se Skatteetatens veiledning om feriepenger i a-meldingen.
Opptjente, men ikke utbetalte feriepenger føres som en forpliktelse i regnskapet, sammen med arbeidsgiveravgiften på dem.
Feriepenger når en ansatt slutter
Når arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger betales siste vanlige lønningsdag før fratreden (ferieloven § 11). Det gjelder både feriepenger opptjent året før som ikke er tatt ut, og feriepenger opptjent så langt i fratredelsesåret. Feriepengene er derfor en fast del av sluttoppgjøret.
Trekkfriheten gjelder bare feriepenger som utbetales i ferieåret. Av feriepenger som betales ut i samme år som de er opptjent, for eksempel i et sluttoppgjør, skal det trekkes skatt.
Vanlige misforståelser
- «Feriepenger kommer i tillegg til lønn.» De erstatter lønnen i ferien. Uten trekk for feriedagene får den ansatte betalt dobbelt.
- «Grunnlaget er årslønnen i ferieåret.» Grunnlaget er det som ble utbetalt året før.
- «Det er ingen skatt på feriepenger.» De er skattepliktige, men det trekkes normalt ikke skatt ved utbetalingen.
- «Diett og bilgodtgjørelse gir feriepenger.» Utgiftsgodtgjørelser er ikke arbeidsvederlag og holdes utenfor.
Viktig å huske på
- 10,2 prosent etter ferieloven, vanligvis 12 prosent med fem ukers ferie etter avtale
- Beregnes av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, inkludert overtid
- Utbetales senest siste vanlige lønningsdag før ferien, i praksis oftest i juni
- Rapporteres i a-meldingen i utbetalingsmåneden, med arbeidsgiveravgift
- Alle opptjente feriepenger skal med i sluttoppgjøret
Feriepenger i praksis
Før timene der jobben er
Start tidtakeren på arbeidsordren eller før timene i etterkant, og se alle ansattes timer per dag, uke eller måned.
Fra 699,-/mnd. Ingen bindingstid. Ingen kortregistrering.