Hva er en lærling

En lærling er en person som har skrevet lærekontrakt med en godkjent lærebedrift for å ta fagprøve eller svenneprøve i et lærefag. Lærlingen er ansatt i bedriften, får opplæring etter læreplanen for faget og bidrar samtidig i produksjonen.

I håndverksfag som elektro, rør, tømrer og ventilasjon er lærlingordningen den vanlige veien til fagbrev. Reglene står i opplæringslova (lov 9. juni 2023 nr. 30) kapittel 7, med utfyllende regler i opplæringsforskrifta.

Lærekontrakt og arbeidsavtale

Lærlingen skal ha to avtaler med bedriften:

• Lærekontrakt – skrives før opplæringen starter, viser målet for opplæringen og hvem som har ansvaret for de ulike delene. Kontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen og kan bare endres med fylkeskommunens samtykke (§ 7-2).
• Arbeidsavtale – lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften, med de rettighetene og pliktene som følger av lov og tariffavtale (§ 7-4).

Lærebedriften kan bare si opp arbeidsavtalen hvis lærekontrakten sies opp eller heves. Unntaket er at arbeidsavtalen de første seks månedene kan sies opp etter arbeidsmiljølovens regler om prøvetid, når det er inngått kontrakt om full opplæring i bedrift. Da faller lærekontrakten bort. Arbeidsavtalen opphører når læretiden er over.

Krav til lærebedriften

For å ta inn lærlinger må bedriften være godkjent som lærebedrift av fylkeskommunen (§ 7-5). Bedriften må blant annet (§§ 7-6 og 7-11):

• Gi opplæring i samsvar med læreplanen i faget
• Ha én eller flere faglig kvalifiserte personer med ansvar for opplæringen
• Ha én eller flere instruktører som gir opplæringen i det daglige
• Rapportere årlig til fylkeskommunen om opplæringen

Mange mindre bedrifter er med i et opplæringskontor, som kan inngå lærekontrakten og ta imot tilskuddet på vegne av bedriften (§ 7-12).

Læretid og fagprøve

Hovedmodellen er 2+2: to år i skole og to år i bedrift. Det finnes også andre modeller, for eksempel 1+3 eller hele opplæringen i bedrift. Læretiden avsluttes med fagprøve eller svenneprøve, og bestått prøve gir fagbrev eller svennebrev.

Lærlingtilskudd 2026

Fylkeskommunen gir godkjente lærebedrifter tilskudd til opplæringen (§ 7-8). Utdanningsdirektoratet publiserer satsene, og disse gjelder fra 1. januar 2026:

Basistilskudd I gis bare for opplæringsdelen av læretiden, men utbetales jevnt fordelt over hele tiden i bedrift. For en lærling i 2+2-modellen gir det 7 629 kroner i måneden. Det finnes også ekstratilskudd for verneverdige tradisjonshåndverksfag. Tilskuddet utbetales av fylkeskommunen der lærlingen er folkeregistrert, og satsene justeres fra år til år.

Lønn og arbeidstid

Lærlingens lønn følger normalt av tariffavtalen for faget, ofte som en prosentandel av fagarbeiderlønnen som øker gjennom læretiden. Lærlinger har samme regler om arbeidstid og overtid som andre ansatte, og lærlinger under 18 år er i tillegg omfattet av særreglene for ungdom i arbeidsmiljøloven kapittel 11.

Timer og fravær bør registreres like nøye som for andre ansatte. Timelistene er grunnlaget for lønn, og de dokumenterer hvilke arbeidsoppgaver lærlingen har fått trening i.

Lærling på byggeplassen

På bygge- og anleggsplasser gjelder de samme kravene til lærlingen som til andre arbeidstakere, blant annet HMS-kort. Lærlingen skal ha oppgaver som passer opplæringsnivået, og skal ikke settes til å utføre arbeid alene som krever kompetanse vedkommende ennå ikke har.

Viktig å huske på

• Lærebedriften må være godkjent av fylkeskommunen
• Lærlingen skal ha både lærekontrakt og arbeidsavtale
• Ved full opplæring i bedrift kan arbeidsavtalen sies opp etter prøvetidsreglene de første seks månedene
• Basistilskudd I er 183 093 kroner per år med opplæring i 2026
• Sjekk tilskuddssatser og frister hos fylkeskommunen hvert år