Hva er kjøpsloven

Kjøpsloven er den generelle loven om kjøp av varer i Norge. Den gjelder kjøp mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke når en næringsdrivende selger til en forbruker. Loven regulerer levering, mangler, reklamasjon og hva partene kan kreve ved kontraktsbrudd.

Loven er fra 1988 (lov 13. mai 1988 nr. 27). I motsetning til forbrukerkjøpsloven er kjøpsloven i hovedsak deklaratorisk: den gjelder bare så langt partene ikke har avtalt noe annet.

Når gjelder kjøpsloven?

Kjøpsloven gjelder kjøp så langt ikke annet er bestemt i lov. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven, og for fast eiendom gjelder avhendingslova (§ 1).

Loven gjelder også bestilling av ting som skal tilvirkes, men ikke oppføring av bygning, og ikke avtaler der arbeid eller tjeneste utgjør den overveiende delen av leverandørens forpliktelser (§ 2).

For en installatør er kjøpsloven særlig aktuell i to sammenhenger: ved innkjøp fra grossist og leverandører, og ved salg av varer til bedriftskunder.

Avtalen går foran loven

Lovens bestemmelser gjelder ikke så langt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller handelsbruk (§ 3). Salgs- og leveringsbetingelser fra grossister, bransjens standardvilkår og vilkår i ordrebekreftelsen kan derfor endre utgangspunktet. Les vilkårene, særlig om reklamasjonsfrister, ansvarsbegrensning og returrett.

Undersøkelsesplikt og reklamasjon

Kjøpsloven stiller strengere krav til kjøperen enn forbrukerkjøpsloven:

• Undersøkelsesplikt. Etter levering skal kjøperen, så snart det er rimelig anledning til det, undersøke varen slik god skikk tilsier (§ 31).
• Reklamasjon innen rimelig tid. Kjøperen taper retten til å gjøre en mangel gjeldende hvis han ikke gir melding innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget. Meldingen skal angi hva slags mangel det gjelder (§ 32 første ledd).
• Absolutt frist på to år. Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter å ha overtatt varen, kan mangelen ikke gjøres gjeldende senere. Det gjelder ikke hvis selgeren har påtatt seg ansvar for lengre tid gjennom garanti eller avtale (§ 32 annet ledd).

«Rimelig tid» er ofte kort mellom næringsdrivende. En varemottakskontroll ved levering avdekker synlige feil, og det er vanskelig å reklamere på dem uker senere. Reklamasjonsreglene gjelder likevel ikke hvis selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro (§ 33).

Hva kan kjøperen kreve?

Ved mangel kan kjøperen etter kjøpsloven:

1. Kreve retting eller omlevering (§ 34). Retting kan kreves når det ikke påfører selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Omlevering kan kreves når mangelen er vesentlig. Kravet må meldes sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid etterpå (§ 35).
2. Kreve prisavslag som svarer til verdiforskjellen (§ 38).
3. Heve kjøpet hvis mangelen er et vesentlig kontraktsbrudd (§ 39).
4. Kreve erstatning (§ 40).

Selgeren har også en rett til å rette eller omlevere selv, når det kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen (§ 36).

Erstatning og indirekte tap

Selgeren har et kontrollansvar: Han må betale erstatning for tap som følge av mangel, med mindre han beviser at årsaken er en hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne forutse eller overvinne (§ 40 jf. § 27).

Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap (§ 67 annet ledd), som driftsavbrudd, tapt fortjeneste på kontrakter med tredjemann og skade på annet enn selve varen. Indirekte tap kan bare kreves hvis mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgerens side, eller varen avvek fra det selgeren hadde tilsikret (§ 40 tredje ledd).

Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven

Kjøp videre til en forbruker

Selger du en vare videre til en privatkunde, kan kunden reklamere på deg i opptil fem år. Samtidig kan dine egne rettigheter mot grossisten være begrenset til to år eller mindre. Forbrukeren kan riktignok gå på tidligere salgsledd etter forbrukerkjøpsloven § 35, men det er ofte du som står i første linje. Det er derfor verdt å sjekke reklamasjonsvilkårene i innkjøpsavtalene.

Viktig å huske på

• Kjøpsloven gjelder varekjøp mellom bedrifter og mellom privatpersoner
• Avtalte vilkår og handelsbruk går foran loven
• Kjøperen har undersøkelsesplikt og må reklamere innen rimelig tid
• Absolutt reklamasjonsfrist er to år, med mindre lengre ansvar er avtalt
• Indirekte tap dekkes bare ved feil eller forsømmelse fra selgerens side