Hva er en åpningsbalanse

En åpningsbalanse er den første balansen i et nytt foretak. Den viser hvilke eiendeler foretaket har, hvilken gjeld det har, og hvor mye egenkapital eierne har skutt inn, på dagen virksomheten starter. Alle senere regnskap bygger videre på disse tallene.

Som i enhver balanse må sidene gå opp: eiendeler = egenkapital + gjeld.

Begrepet brukes også mer løst om inngående balanse ved starten av hvert nytt regnskapsår, eller ved overgang til et nytt regnskapssystem. Den inngående balansen skal da være lik utgående balanse fra året eller systemet før.

Åpningsbalanse i et nytt aksjeselskap

Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30 000 kroner (aksjeloven § 3-1). Når aksjekapitalen er innbetalt i penger, er åpningsbalansen enkel.

Eksempel: To stiftere skyter inn 15 000 kroner hver.

Hvis aksjene tegnes til overkurs, for eksempel 40 000 kroner for aksjer pålydende 30 000, føres 30 000 som aksjekapital og 10 000 som overkurs.

Innskudd med andre eiendeler enn penger – for eksempel en bil, verktøy eller en eksisterende virksomhet – krever en redegjørelse som beskriver eiendelene og hvordan de er verdsatt, og redegjørelsen skal være bekreftet av revisor (aksjeloven § 2-6). Verdiene i redegjørelsen blir da utgangspunktet for åpningsbalansen.

Stiftelsesutgifter som selskapet skal dekke, må angis i stiftelsesdokumentet, og de kan ikke overstige aksjeinnskuddet (aksjeloven § 2-5). Har en stifter lagt ut for dem, kommer beløpet med som gjeld til stifteren.

Åpningsbalanse i et enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak har ingen krav til innskutt kapital, og eieren står personlig ansvarlig for all gjeld. Mange starter derfor uten noen formell åpningsbalanse. Det lønner seg likevel å lage en hvis du tar med eiendeler inn i virksomheten.

Eksempel: En elektriker starter enkeltpersonforetak og tar med verktøy og en varebil som har vært brukt privat, og setter inn 20 000 kroner på en egen bedriftskonto.

Hvilke verdier eiendelene skal føres til, og om de kan avskrives, følger av skattereglene. Hvordan en eiendel som går fra privat bruk til næring skal verdsettes, bør avklares med regnskapsfører før du bokfører den.

Hva skal være med?

• Bankinnskudd på foretakets konto på startdagen
• Driftsmidler som tas med inn: kjøretøy, maskiner, verktøy, datautstyr
• Varelager som overtas
• Fordringer, for eksempel ved overtakelse av en eksisterende virksomhet
• Gjeld som følger med: lån, leverandørgjeld, skyldige avgifter
• Egenkapital, som er differansen mellom eiendeler og gjeld

Alle poster skal være dokumentert: kontoutskrift, kjøpskvitteringer, verdsettelse og låneavtaler. Bokføringsloven § 11 krever dokumentasjon for alle balanseposter som ikke er ubetydelige, når årsregnskap og næringsoppgave utarbeides.

Åpningsbalanse ved bytte av regnskapssystem

Når et eksisterende foretak bytter regnskapsprogram midt i et år, må saldoene per overgangsdato legges inn som en åpningsbalanse i det nye systemet. Kunde- og leverandørsaldoer bør da legges inn som åpne poster per faktura, ikke bare som én samlet saldo, ellers blir purring og betaling vanskelig å følge opp.

Vanlige feil

• Balansen går ikke opp. Summen av eiendeler må være lik summen av egenkapital og gjeld.
• Private eiendeler uten dokumentasjon. En varebil som tas inn i virksomheten, må ha en dokumentert verdi.
• Aksjekapitalen blandes med driftsmidler. Aksjekapital er egenkapital, ikke en eiendel. Pengene som er innbetalt, er eiendelen.
• Utgående og inngående balanse stemmer ikke. Ved årsskifte og systembytte skal tallene videreføres uendret.

Viktig å huske på

• Åpningsbalansen er den første balansen i foretaket
• Eiendeler skal alltid være lik egenkapital pluss gjeld
• Et AS skal ha minst 30 000 kroner i aksjekapital
• Innskudd i andre eiendeler enn penger i et AS krever redegjørelse bekreftet av revisor
• Dokumenter verdien av alt du tar med inn i virksomheten