Hva er en mva-kode

En mva-kode er en kode som settes på hver linje i et salg eller kjøp for å angi hvordan merverdiavgiften skal behandles: hvilken sats som gjelder, om det er inngående eller utgående avgift, og om omsetningen er fritatt, unntatt eller omfattet av omvendt avgiftsplikt. Kodene styrer både beregningen på fakturaen og tallene i mva-meldingen.

Hvert regnskapssystem kan ha sine egne interne koder, men alle skal kunne knyttes til Skatteetatens standard mva-koder, som er en del av SAF-T-standarden.

Standard mva-koder fra Skatteetaten

Skatteetaten har fastsatt et sett standardkoder. Mva-meldingen bygger på disse kodene, og de brukes når regnskapet eksporteres i SAF-T-format. De mest brukte for en norsk tjeneste- og håndverksbedrift er:

Den fullstendige listen inneholder flere koder, blant annet for innførsel av varer (81–85), råfisk (12 og 32), tjenester kjøpt fra utlandet med lav sats (88–89) og kjøp av klimakvoter og gull (91–92). Satsene over er de som gjelder i 2026: 25 % er alminnelig sats, 15 % gjelder blant annet næringsmidler og vann- og avløpstjenester, og 12 % gjelder blant annet persontransport, kinobilletter og romutleie.

Fritatt eller unntatt – en viktig forskjell

To begreper som ofte blandes sammen, men som gir helt ulik behandling:

• Fritatt (nullsats) betyr at omsetningen er innenfor merverdiavgiftsloven, men med 0 % sats. Eksempler er utførsel av varer og visse innenlandske fritak. Selgeren har fradragsrett for inngående mva på kjøp som gjelder denne omsetningen. Brukes med kode 5 eller 52.
• Unntatt betyr at omsetningen ligger utenfor loven. Typiske eksempler er helsetjenester, undervisning, finansielle tjenester og utleie av fast eiendom. Det skal ikke beregnes mva, og det er heller ikke fradragsrett for inngående mva knyttet til denne omsetningen. Brukes med kode 6.

Feil kode her gir feil fradrag, ikke bare feil utgående avgift.

Hvorfor riktig kode er viktig

Mva-koden er det som gjør at transaksjonen havner på riktig post i mva-meldingen. Settes feil kode, blir meldingen feil – selv om beløpene på fakturaen er riktige. Konsekvensene kan være:

• For lite eller for mye innbetalt merverdiavgift
• Feil fradrag for inngående avgift
• Etterberegning og mulig tilleggsskatt ved kontroll
• Avvik når SAF-T-filen sammenlignes med mva-meldingen

Mva-kode på fakturaen

På en utgående faktura bestemmer mva-koden hvilken sats som legges på hver linje. En faktura kan ha linjer med ulike koder – for eksempel arbeid med 25 % og en videresendt kostnad som er utenfor loven.

Salgsdokumentet skal vise merverdiavgiften i norske kroner. Er kjøper ansvarlig for å beregne avgiften etter reglene om omvendt avgiftsplikt for klimakvoter eller gull, skal fakturaen merkes «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet» (bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 7).

Vanlige feil

• Standardkode på alt. Mange systemer har 25 % som standard. Det er riktig for de fleste tjenester, men ikke for alt.
• Kode 5 i stedet for kode 6. Å bruke «fritatt» på noe som er unntatt – eller omvendt – gir feil i fradragsberegningen.
• Utenlandske kjøp uten snudd avregning. Programvareabonnementer og andre fjernleverbare tjenester fra utlandet skal ha kode 86 eller 87 (88 eller 89 ved lav sats), ikke kode 0.
• Gebyrer og utlegg. Om et viderefakturert beløp skal ha mva, avhenger av om det er et utlegg på vegne av kunden eller en del av din egen leveranse.
• Kreditnota med annen kode enn fakturaen. En kreditnota skal normalt reversere avgiften med samme kode som det opprinnelige salget.

Viktig å huske på

• Mva-koden bestemmer både beregningen på fakturaen og posten i mva-meldingen
• Interne koder i systemet skal kunne kobles til Skatteetatens standardkoder
• Skill mellom fritatt (nullsats, fradragsrett) og unntatt (utenfor loven, ingen fradragsrett)
• Tjenester kjøpt fra utlandet krever egen kode og snudd avregning
• Sjekk koden når du oppretter nye varer og tjenester i systemet – feilen gjentar seg ellers på hver faktura