Hva er en underleverandør

En underleverandør er en virksomhet som utfører en del av et oppdrag på vegne av en annen leverandør – hovedleverandøren – som har kontrakten med kunden. Underleverandøren har sin avtale med hovedleverandøren, ikke med kunden, og fakturerer hovedleverandøren.

I bygg og anlegg brukes ordet underentreprenør om det samme: en rørlegger eller elektriker som gjør sin del av jobben for en hovedentreprenør eller totalentreprenør. Kjeden kan ha flere ledd, for eksempel byggherre – totalentreprenør – elektroentreprenør – underleverandør på tavlebygging.

Hvem har ansvaret overfor kunden?

Hovedregelen er at hovedleverandøren svarer overfor kunden for hele leveransen, også for den delen underleverandøren har utført. Kunden trenger ikke forholde seg til hvem som faktisk gjorde jobben.

Overfor forbrukere er dette lovfestet i håndverkertjenesteloven:

• Skyldes forbrukerens tap en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren bare fri for ansvar hvis også tredjepersonen ville vært fritatt (§ 28 annet ledd).
• Forbrukeren kan i tillegg rette mangelskrav direkte mot en yrkesutøver som etter avtale med tjenesteyteren har utført arbeidet (§ 27 fjerde ledd).

Hovedleverandøren kan på sin side kreve dekning fra underleverandøren etter avtalen mellom dem.

Underleverandørkontrakten

Mellom profesjonelle parter i bygg og anlegg brukes ofte standardkontrakter fra Standard Norge. Underentreprisekontraktene speiler hovedkontrakten:

NS 8416 er den forenklede varianten, på samme måte som NS 8406 er det for hovedkontrakten, og passer der oppfølgingen kan skje uten formaliserte varslingsprosedyrer. Endringer som er gjort i hovedkontrakten, bør som regel speiles i underkontrakten, slik at vilkårene henger sammen gjennom hele kjeden.

Uten standardkontrakt bør avtalen minst regulere:

• Hva som skal leveres, og grensesnittet mot andre leverandører
• Pris, betalingsplan og regler for tilleggsarbeid
• Fremdrift, frister og konsekvenser ved forsinkelse
• Ansvar for mangler og reklamasjon
• Krav om dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår
• Om underleverandøren kan bruke egne underleverandører

Påseplikt og solidaransvar

I bransjer med allmenngjort tariffavtale – blant annet byggeplasser, elektrofagene, renhold, skips- og verftsindustrien, godstransport og jordbruk og gartneri – har oppdragsgivere særlige plikter overfor underleverandørene:

• Informasjonsplikt. Kontrakten skal vise til den konkrete allmenngjøringsforskriften som gjelder. En generell henvisning til tariffavtale er ikke nok.
• Påseplikt. Hovedleverandøren skal ha systemer og rutiner for å undersøke og følge opp at ansatte hos underleverandørene har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjøringsforskriften. Plikten omfatter alle ledd i kjeden (forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett).
• Solidaransvar. Leverandører og underleverandører som setter ut arbeid, hefter som selvskyldnerkausjonist for lønn, overtidsbetaling og feriepenger til ansatte hos underleverandørene sine (allmenngjøringsloven § 13).

Underleverandøren har plikt til å legge fram dokumentasjonen hovedleverandøren ber om for å oppfylle påseplikten. Påseplikten betyr ikke at oppdragsgiveren overtar arbeidsgiveransvaret.

Mange oppdragsgivere tar inn en kontraktsklausul som gir rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at lønns- og arbeidsvilkårene er i orden. Arbeidstilsynet har publisert eksempler på slike klausuler.

HMS når flere jobber på samme sted

Når underleverandørens ansatte arbeider i tilknytning til hovedleverandørens aktivitet, skal hver arbeidsgiver samarbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og hovedbedriften har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet (arbeidsmiljøloven § 2-2). På bygge- og anleggsplasser må alle som arbeider der, også underleverandørenes ansatte, ha HMS-kort.

Utenlandske underleverandører

Gir en næringsdrivende et oppdrag i Norge til en person bosatt i utlandet eller et selskap hjemmehørende i utlandet, skal det gis opplysninger til Skatteetaten om oppdraget og eventuelle underoppdrag (skatteforvaltningsloven § 7-6). Plikten omfatter hovedoppdragsgiver, egen oppdragsgiver og oppdragstakere to ledd nedover i kjeden.

Mva mellom leverandørene

Norge har ikke omvendt avgiftsplikt for byggetjenester. En norsk underleverandør som selger bygg- og anleggstjenester til en hovedleverandør, skal beregne og fakturere merverdiavgift på vanlig måte.

Underleverandør eller innleie?

En underleverandør påtar seg å levere et resultat og leder sine egne folk. Ved innleie stilles arbeidskraft til disposisjon, og det er innleier som leder arbeidet. Innleie har egne, strengere regler i arbeidsmiljøloven kapittel 14. Hva avtalen kalles, er ikke avgjørende – det er hvordan arbeidet faktisk er organisert.

Viktig å huske på

• Hovedleverandøren svarer overfor kunden for underleverandørens arbeid
• Bruk NS 8415, NS 8416 eller NS 8417 når hovedkontrakten bygger på NS 8405, NS 8406 eller NS 8407
• Henvis til riktig allmenngjøringsforskrift i kontrakten og følg opp påseplikten
• Hovedbedriften har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet
• Norske underleverandører fakturerer hovedleverandøren med vanlig mva